Skriver musikk som dagbok

Kamilla Wigestrand vokste opp i en musikalsk familie i Asker, hvor foreldrene sang tostemte nattasanger for henne og brødrene. Hun begynte tidlig å spille både fiolin og piano, men det var det å skrive sanger og tekster som fenget henne mest.

«Å skrive musikk er som å skrive dagbok», sier hun til Muno. «Det er som terapi for meg.»

Møte med musikkbransjen gjennom MAP

Kamilla begynte på Muno sammen med en venninne. De begynte først for å lære å spille et instrument, men det endte opp med at de begge sang og skrev tekster, og meldte seg opp til Munos artistprogram MAP, (da kalt «All Aces»). Der ble de satt sammen med andre elever i en gruppe, og på ukentlige øvinger fikk de veiledning i låtskriving, musikkteori og brandprofilering. I MAP kommer man tett på musikkbransjen ved å jobbe sammen med etablerte artister og produsenter, med studioøkter og utgivelse på Spotify.

«Det var så stas!» forteller Kamilla om MAP-programmet. «Vi følte oss så spesielle, og spesielt da vi opptrådte på Hvalstrandsfestivalen – en svær scene med masse folk! Vi følte oss som de kjendisene!» Kamilla og venninnen fikk til og med komme backstage med Karpe Diem. «Det er det beste minnet jeg har fra Muno!»

Videre til tv-skjermen

Veien som låtskriver skjøt fart, og allerede som sekstenåring gikk Kamilla til finalen i låtskriverkonkurransen «The Hit», på NRK1, hvor hun skrev for artisten Helene Bøksle. Ikke bare er hun flink med tekst og melodi, Kamilla har også en vakker og uttrykksfull stemme.

I 2018 kom hun på syvendeplass i talentprogrammet Idol. Hun sitter igjen med mange gode minner; spesielt fra det å synge foran så mange folk som støttet henne og ville at hun skulle klare det. «Jeg begynte å tenke: «Det er folk som tror på meg. Det er mange som vil at jeg skal synge!»» Det ga henne et skikkelig boost, og hun mener at Idol var viktig for veien videre.

«Men jeg hadde kanskje ikke nok selvtillit», sier hun ettertenksomt. Likevel tok hun direkte kontakt med låtskriver Trygve Skaug, som så talentet for det hun var, og inviterte henne til å skrive sammen. Det skortet kanskje ikke på selvtilliten likevel. 

Debutalbum i oktober

2.oktober slipper Kamilla debutalbumet «Bare så du vet». Hennes vakre stemme med sårbare tekster er gripende og uttrykksfulle.

«Låten «En dag til» er inspirert av noen andres historie faktisk – den eneste låta på albumet som ikke er fra mitt hjerte, men fra noen andres.» Kamilla skriver oftest sanger om sine egne følelser og opplevelser. Så det var en annerledes opplevelse å skrive fra noen andres perspektiv, og å sette seg inn i deres historie, og passe på at sangen må bli oppfattet riktig for dem. Hun håper at låten kan gi støtte til andre som kan kjenne seg igjen i teksten, selv om den er åpen for tolkning.

Prosessen i studio

Da Kamilla skulle sette i gang med å produsere låtene sine, tok hun utgangspunkt i Marte Wangs «Til deg». «Jeg syntes vokalen var gjort sinnsykt fint. Så googlet jeg hvor hun hadde spilte den inn, og kom frem til Bjørn Erik Pedersen i White Room i Asker». Kamilla var ikke blyg, men kontaktet Pedersen og fikk fire låter innspilt på to dager.

Hun ble veldig imponert over hvor godt Pedersen forsto musikken og stemmen hennes, og hvordan han bidro med sine kunnskaper for å gjøre de sarte, akustiske sangene mer radio-vennlige. Det var bare dem to – hun på piano og vokal, og han bak produksjonsbordet. 

Musikk er lidenskap og hjertebarn

«Det aller viktigste for meg når jeg skriver er at det føles ekte. Jeg skriver om ting som er sant for meg, eller noe jeg synes er viktig å fortelle. Det er viktig for meg at de som hører på, forstår at det jeg forteller kommer fra hjertet. Men jeg passer på å skrive såpass åpent at lytterne kan kjenne seg igjen i følelsen, uten å selv ha opplevd situasjonen.»

«Det jeg skriver må føles ekte.»

Det å være artist er for Kamilla hverken et jag etter å bli kjendis, eller av å gjøre flest mulig til lags med musikken sin. Hun gjør det fordi hun har lyst.
«Dette er hjertebarnet mitt. Hvis dere ikke liker det, nei vel. Hvis dere liker det, fantastisk!»

«Det kan være at det toget du skal på, kommer når du er litt eldre og smartere.»

Trygghet er viktig for Kamilla, derfor er hun også student parallelt med artisttilværelsen. Hun har møtt på både medgang og motgang hittil i karrieren, og erfaringene har gjort henne tryggere i seg selv. Til syvende og sist er det bare hun selv som kan heie på seg. Derfor er studiene en måte for henne å beholde den spesielle betydningen musikken har for henne på, og vite at hun gjør det av lidenskap og ikke av nødvendighet.

Ting tar tid – og hardt arbeid

«Hvis jeg skulle gått fem år tilbake i tiden og gitt meg selv råd, så ville jeg ha poengtert at ting tar tid.» Kamilla innrømmer at hun er veldig utålmodig av natur, men at man ikke kan fremskynde prosessen med utgivelsene. Fra hun sendte inn den første demoen til White Room-studioet, og til albumet blir sluppet har det gått et helt år.

«Ting tar lang tid. Men det betyr ikke at du ikke må jobbe. Det tar lang tid – med hardt arbeid».

Et annet råd hadde vært å ikke ta planlegging for høytidelig. Man bør heller være opptatt av hva som skjer hver dag og hver uke, enn om to år. «Det er det du gjør i hverdagen som er nøkkelen til suksess. Det er i hverdagen du får belønningen din. Det forstod jeg ikke da jeg var yngre.»

 Hun er glad hun meldte seg på Idol først som 21-åring, og ikke før. Man trenger å kjenne seg selv musikalsk først, og å være trygg nok til å ta sine egne valg og tørre å si nei. Å være tålmodig.

«Man trenger ikke å hoppe på alle togene, det kan være at det toget du skal på kommer når du er litt eldre og smartere. Det tror jeg ville sagt til mitt attenårige jeg.»

En fremtid som både det ene og det andre

Hva med fem år i inn fremtiden? Da håper Kamilla at albumet som nå blir sluppet har berørt mange hjerter. Deretter håper hun at hun har gitt ut et album på norsk. Hun poengterer også at hun ikke ser for seg å bli artist på fulltid. Hun vil gjerne ha «et vanlig liv» og en jobb hun trives med, og ha noen større konserter av og til.

«Jeg har lyst til å bevise at man ikke må være enten det ene eller det andre. Jeg har lyst til å utvikle meg på mange områder, både musikalsk og intellektuelt. Jeg håper jeg har en jobb som jeg synes er gøy, og at jeg også skriver musikk, spiller for folk og berører hjertene deres.»

Inviterer inn i boblen

Det er tydelig at musikken er Kamillas måte å uttrykke seg på, noe hun også har et sterkt behov for. Musikken fungerer som terapi og mindfulness, selv om det skjer inni hennes egen lille boble. Men hun deler også gjerne musikken sin med andre. Kamilla forklarer musikken som en metode å snakke til folk på, uten å behøve å gå i dialog. Lytterne tolker tekstene på sin måte, og hun får ofte tilbakemeldinger om at tekstene snakker til dem. Selv på måter hun ikke hadde planlagt. «Det man planlegger, skjer antagelig ikke likevel.»

Skrevet av Paige Leslie og Julie Hall